Commision proposal competition

Trondheim City Council

Materials: Bronze and corten steel

Bronze fountain for the victims of terrorism on 22 July 2011

In  collaboration with Ann-Charlotte Horgen

Tear Catcher is the signature work in the memorial park and can be described as a temporary fountain with free flowing water during rainfall.  It can be experienced in many different ways and reflects life with its sorrows and hopes for both the next of kin and Trondheim´s population in general.

Tear Catcher is inspired by the symbol for eternity lemniscate - primary forms play on tears and flower forms.

The structure of Tear Catcher is to be large and open enough to walk under it. It will also create a sensory impulse in its lower points.  It is constructed so that rain water is collected in the bronze petals and runs over into the lower dishes. It will be an invitation to childish wonder and playfullness. The petals/columns will have words engraved into them that er associated with the values that were revealed in our collective mourning after the 22 July.

The immenence of life´s complexities with our love, hope and sorrows expressed in many ways in Tear Catcher and in the design of the park om general.

Material

Corten steel and bronze were chosen to contextualise the work within a park with other bronzes.  Bronze is a traditional material with a high value aesthetic, extensive longevity, and relatively few maintainence costs.

Corten is a warm contrast to the traditional green patinas associated with bronze.  Both these materials can withstand the visual pressure from the surrounding greystone and brick buildings.

Time Capsules

There are three sunken capsules in the centre of Tear Catcher that will be opened on 22.07.2111.  These will be marked with contours that reflect Tear Catchers primary tear form.

Filling the capsules will be a close partnership with the next of kin – ideas are open.

Inspiration for this is from Hanna Otterbech´s sealed letter addressed to her successor at the vicarage in one hundred years after her death.  It told the new priest´s wife of her life´s sorrow when her sick daughter died. 

____________________________________________________________________________

Tarefanger tar som utgangspunkt evighetssymbolet (lemniscate) med et primær form som spiller på tåredråpen og blomsterblad.

Tårefangerens helhetlig form skal være åpen og stor nok til å gå under mens den inviterer til berøring ved sine lavere punkter. Den er konstruert slik at det samler regnvann som renner ut ved de nederste skålene.

Dette inviterer til små barns undring og lek.  Skålene/søylene skal ha inngravert ord og setninger som er forbundet med verdiene som kom frem i vår kollektiv sorg etter 22 juli 2011. 

Tårefanger kan beskrives som et tidvis fontene med perioder med fritt rennende vann mens det regner og uten vann når det er tørt.  Tårefangeren kan oppleves på mange forskjellige måte og henspeiler til livet med sorgens, og håpets bevegelser for både de nærmeste pårørende og Trondheims befolkning.

Livets kompleksitet med kjærlighet, håp og sorg og deres nærvær og uttrykkes på mange måter i tårefangeren og i parkens utforming ellers. 

Valgt materialer er Corten stål (søyler) og bronse (skåler) – dette for å gi en høyverdig estetisk preg på parken – bronse er tradisjonelt forbundet med monumenter og minnesteder, og har en lang levetid med relativt få vedlikeholdskostnader.  Corten er valgt som et varm kontrast til de irrende fagene forbundet med bronse.  Begge disse materialer tåler det visuelle trykk fra omgivelsene med gråstein og murbygninger . 

Tidskapsler

I betong dekket i tårefangerens indre skal det være tre sunket kapsler – som skal åpnes i 22.07.2111. Disse markeres i dekket ved lysslynger som gjentar tarefangerens primær form.

Her er det vanskelig å beskrive hva disse kapslene kommer til å innholde fordi den delen av prosjektet må utvikles i tett samarbeid med pårøregruppen.   Kanskje er det mulig å samle inn brev/bilder/tanker fra pårørende som skal forsegles i hundre år? Kanskje er det byen som skal si noe, kanskje er det skolebarnet, eller de som er gjevnaldre med ofrene.   Det foreslåes at de legges i bakken 3 ganger – 2016 – 2021 og 2031 – Disse tre tidspunktene er viktig i og med at livet og dets sorgprosessene er i forandring og 2031 blir et annet utgangspunkt for innhold i en beholder enn 2016.  Forseglingen og nedgravninger blir handlinger som markerer livene som har gått tapt. 

Inspirasjon hentet fra Hanna Otterbechs forseglet brev som fortalt kommende prestefru i hennes kirke om sitt liv og sorg etter å ha mistet sin datter i sykdommen.

©  Helen Eriksen